Helsepersonell har taushetsplikt
For at vi som helsepersonell skal kunne gi deg den hjelpen du trenger, må du dele personlig informasjon med oss. Det er avgjørende at du har tillit til at opplysninger om sykdom, behandling eller personlige forhold ikke kommer på avveie. Helsepersonell er pålagt streng taushetsplikt gjennom helsepersonelloven. Det innebærer at vi som helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om sykdomsforhold eller andre personlige forhold som vi får vite i egenskap av å være helsepersonell.
Taushetsplikten har noen få unntak. Hovedregelen er at du selv må samtykke for å frita helsepersonell fra taushetsplikten. I enkelte tilfeller har helsepersonell meldeplikt til andre offentlige tjenester, som går foran taushetsplikten. Taushetsplikten oppheves i disse tilfellene:
- Når du selv har gitt samtykke til helt eller delvis å frita helsepersonell fra taushetsplikten
- Dersom det er nødvendig å gi deg forsvarlig helsehjelp kan vi dele helseinformasjon med annet helsepersonell, som da også har taushetsplikt
- Dersom det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling eller annen omsorgssvikt hjemme, eller et barn har vist vedvarende og alvorlige adferdsvansker, skal en melde fra til barneverntjenesten
- Dersom det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er sannsynlig at barnet vil bli født med skade, skal dette meldes til helse- og omsorgstjenesten
- Dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på deg selv, en person eller eiendom skal en melde fra til politi eller brannvesen
Brukermedvirkning
Helsestasjon, skolehelsetjeneste og HFU skal sikre at gravide, barn, unge og deres foreldre blir hørt, involvert og får innflytelse i kontakt med tjenestene, på individ- og systemnivå.
Les mer om helserettigheter for barn og unge her:
- Helserettigheter for barn og unge - Helsedirektoratet
- Rett til å si din mening og bli hørt - Barneombudet
Foreldre har begrenset tilgang til tjenester på vegne av barn mellom 12 og 16 år, og ingen tilgang etter fylte 16 år.
Les mer om foreldrerepresentasjon her:
Unge under 16 år kan få prevensjon uten at foreldre samtykker eller orienteres. Les mer her:
Personvern og informasjonssikkerhet
Helsepersonell har dokumentasjonsplikt. Det innebærer at alle relevante helse- og personopplysninger om deg blir nedfelt i en journal. Dette er regulert gjennom forskrift om pasientjournal,
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten benytter elektronisk pasientjournal, som blir lagret i en sikker database. Mottar du tjenester fra andre fagpersoner i kommunen har de ofte et annet journalsystem. Elektronisk pasientjournal er underlagt svært strenge krav til sikkerhet, Sammen med taushetsplikten gir disse kravene deg som bruker best mulig vern mot at dine helse- og personopplysninger kommer på avveie. Fagpersoner som dokumenterer i vårt fagprogram er jordmor, lege, sykepleier/helsesykepleier, merkantilt personell, fysioterapeuter og ergoterapeuter for barn og unge
Det nasjonale vaksinasjonsregisteret, SYSVAK, skal til enhver tid ha oversikt over vaksinasjonsdekningen i Norge. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har plikt til å registrere vaksiner som gis i dette registeret. Dette skjer elektronisk. Det er ikke mulig å reservere seg mot registrering i SYSVAK for vaksiner omfattet av barnevaksinasjonsprogrammet, opphentingsprogam knyttet til dette eller influensavaksinering. Ut over dette må du samtykke til registrering av vaksiner i SYSVAK.
Du har selv rett til innsyn i journal, og i de fleste tilfeller rett til innsyn i journalen til barn under 16 år. Du har også rett til kopi av disse opplysningene. Ved utskrift/ innsyn i journal får du tilbud om gjennomlesing sammen med en fagperson. Ta kontakt med tjenesten hvis dette er aktuelt for deg.
Hvordan klage på helse- og omsorgstjenester?
Vi vil gjerne at du skal være fornøyd med tjenestene våre. Vi jobber kontinuerlig med forbedring og kvalitetsarbeid, men misforståelser og feil kan forekomme. Det er derfor viktig at du gir tilbakemelding, og du har rett på å klage dersom du ikke er fornøyd med for eksempel tilbud, informasjon eller oppfølging. Du kan også klage hvis du mener at helsepersonell har brutt taushetsplikten.
Slik går du frem om du ønsker å klage:
- Ta direkte kontakt med den det gjelder. Hvis dere sammen finner en løsning du er tilfreds med, avsluttes saken.
- Er det vanskelig å løse saken på den måten, kan du klage enten muntlig eller skriftlig til enhetsleder av tjenesten.
- Hvis du ikke er fornøyd med enhetsleders behandling av saken, eller det gjelder enhetsleder, kan du klage til kommunalsjef eller ta direkte kontakt med Fylkesmannen
- Du kan også få hjelp av: Pasient- og brukerombudet
- Les mer om klage her: Rett til å klage-HelseNorge