Rakkestad kommunes psykososiale kriseteam gir omsorg og støtte ved ulykker og krise
Psykososialt kriseteam i Rakkestad skal bidra til å oppfylle kommunens ansvar for psykososial oppfølging i samarbeid med de ordinære tjenestene. Målsetting for teamet er å begrense omfanget og skadevirkningne av kriser, katastrofer og ulykker.
Psykososialt kriseteam arbeider først og fremst i akuttfasen. Teamet gir psykososial førstehjelp og vurderer videre hjelpebehov.
Teamet skal i tillegg medvirke til at rammede og berørte enkeltpersoner, familier og lokalsamfunn får tilbud om forsvarlig psykososial oppfølging og støtte fra det ordinære tjenesteapparatet i etterkant av kritiske hendelser
Kriseteamet består av:
Medlemmer | Varamedlemmer |
Kommunepsykolog, leder | Teamleder psykisk helsearbeid og rustjeneste |
Kommunelege, medisinskfaglig rådgiver | Lege (kommunelegens vara) |
To ansatte fra psykisk helsearbeid og rustjeneste | |
Helsesykepleier | Helsesykepleier 2 |
Soknediakon | Sokneprest |
Andre instanser som barnehage, skole, barnevern og NAV, innkalles til samarbeid utfra behovene i den enkelte hendelse
Hva er en krise?
En krise er en dramatisk og potensielt traumatiserende hendelse som kan true eller svekke funksjoner og verdier hos
enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunn
Ansvarsfordeling
Ansvarsfordeling mellom ordinære helse- og omsorgstjenester og psykososialt kriseteam utfra type hendelse/situasjon:
Ivaretas av de ordinære helse- og omsorgstjenestene:
Vurdering av suicidale |
Alvorlige somatiske sykdommer/diagnoser |
Psykisk lidelse og rusmisbruk |
Pårørende ved familiære belastninger i forbindelse med sykdom/lidelse/rus |
Helse- og omsorgstjenestene vurderer om psykososialt kriseteam skal varsles ved:
Brå barnedødsfall |
Selvmord |
Brå og uventet død knyttet til ulykker og drap |
Brå og uventet trussel med fare for liv og helse knyttet til ulykker, overgrep eller vold |
Vitne til dramatiske hendelser knyttet til ulykker, overgrep eller vold |
Leteaksjon etter savnede |
Psykososialt kriseteam varsles alltid ved:
Naturkatastrofer |
Store ulykker inkludert transportulykker |
Storbranner |
Drap |
Reaksjoner ved krise
Det er normalt å få fysiske og psykiske reaksjoner ved sterke påkjenninger.
Reaksjonene kan være ulike fra person til person, både i styrke og uttrykksform.
Vanlige reaksjoner er:
- Uvirkelighetsfølelse: Sjokk, forvirring, fornekting, hukommelsessvikt
- Følelsesutbrudd: Tristhet, frykt, sinne, maktesløshet, selvbebreidelse
- Kroppslige reaksjoner: hjertebank, press i brystet, hyperventilering,
spenninger i kroppen, svetting, skjelving, kvalme, svimmelhet, hyperaktivitet,
kraftløshet, mageplager eller hodepine. - Søvnproblemer: innsovningsproblemer, oppvåkninger i løpet av natten eller
tidlig på morgenen uten å være uthvilt. Urolig drømmer kan også medvirke til en mangelfull søvn.
Slike søvnvansker vil naturlig nok tappe en for krefter. - Noen får sterkt behov for å være sammen med sine nærmeste, mens andre får behov
for å være alene, og kan isolere seg.
Oftest trenger en ikke behandling for slike reaksjoner, men for noen kan de bli for voldsomme og langvarige til å håndtere alene
Noen enkle råd og mestringstips
Aksepter dine reaksjoner.
Følelsene dine vil trolig endre seg flere ganger i tiden fremover.
Snakk med noen du har tillit til.
Å sette ord på dine indre opplevelser under og etter hendelsen, i tillegg til å snakke om det som faktisk skjedde,
kan hjelpe deg til å sortere tanker og følelser. Noen ganger er det godt å snakke med andre enn sine nærmeste,
og ved alvorlige eller langvarige reaksjoner er det viktig å kontakte fagfolk.
Fellesskap motvirker ensomhet og maktesløshet.
Vær sammen med andre berørte eller mennesker som er viktige for deg.
Ta spesielt vare på barna som er berørt.
Fysiske aktiviteter kan dempe bekymring og uro, gi opplevelse av mestring og bidra til å avreagere negative følelser.
Gjør det som av erfaring gir deg gode opplevelser. Ta vare på kroppens behov for sunn mat og nok hvile.
Oppretthold dine vanlige rutiner så godt som mulig.
Om du er i arbeid så ikke vent lenge med å gå tilbake på jobb.
Still imidlertid mindre krav til deg selv og din arbeidskapasitet en tid fremover.
Unngå bruk av legemiddel og rusmiddel.
Midlene kan gjøre krisehåndteringen vanskeligere og er ikke anbefalt.
Snakk med legen i tvilstilfelle.
Andre relevante instanser
- Fastlegen din
- Helsestasjon/skolehelsetjeneste:
Tlf. 990 84 252 - Psykisk helsearbeid og rustjeneste:
Tlf. 69 22 55 00 - Rakkestad sokn (Den norske kirke):
Tlf. 69 22 60 60 kan formidle kontakt med prest/diakon, sorg og omsorg (sorggrupper), samt andre religiøse trossamfunn - Mental helse
Døgnåpen hjelpetelefon:
Tlf. 116 123 / www.mentalhelse.no - Alarmtelefon for barn og unge
Tlf. 116111 - Kors på halsen – Røde Kors samtaletilbud for alle opp til 18 år:
Tlf. 800 333 21 - Kirkens SOS, døgnåpen hjelpetelefon:
Tlf. 22 40 00 40 - Nasjonal veiviser ved vold og overgrep
- Forebygging av selvmord
- LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord
- Klinikk for krisepsykologi