|
Vi treffer Åse hjemme i huset sitt i Lyngbyfeltet der hun har bodd siden huset var nytt i 1970.
For et par år siden hendte det at hun var skuffet over den fysiske formen og tenkte litt pessimistisk. Hun slet med balansen og strevde med flere av de daglige oppgavene.
– Var det slik det skulle bli når jeg ble gammel, tenkte Åse.
Hun kjørte ikke bil, måtte ha hjelp til hverdagslige oppgaver og det å gå ned i kjelleren og vaske klær ble en stor mental og fysisk påkjenning.
Vendepunkt
Det var hjemmesykepleien som koblet Åse med teamet som jobber med hverdagsrehabilitering. Vinteren 2018 ble et slags vendepunkt for Åse. I tillegg til jevnlig besøk av fysioterapeut og de andre i teamet og trening hjemme, ble det gjort tilpasninger i huset som gjorde at hun kunne klare seg selv. Blant annet ble badet tilrettelagt med dusjkrakk og en støttestang.
Treningene gjorde henne sterkere, hun fikk bedre balanse og hun ble tryggere på seg selv. Hun gikk tur ute med følge, hun gikk mange ganger opp og ned trapper, hun trente mye på å reise seg opp og ned fra en lav stol uten håndstøtte og hun gjorde andre treningsøvelser.
|
 |
Stå-på vilje
Åse har hele veien vært ivrig og er utstyrt med en god porsjon stahet og «stå-på» vilje. Hun har trent mye selv, utenom de faste treningene, fordi hun merket en gradvis bedring. Etter hvert ble hun trygg nok til å klare seg på badet selv, hun går lengre turer uten følge og hun startet å gjøre aktiviteter hun ikke hadde gjort på en stund, som å luke i blomsterbedene, gå ned i kjelleren og vaske klær og kjøre bil til sentrum og handle.
 |
 |
 |
| Åse i sofaen etter trening | Det er deilig å nyte solen | Åse trener litt hver dag |
Skryter av prosjektet og av Rakkestad
Åse er veldig tydelig på at hun er kjempefornøyd med den oppfølging hun har fått fra hverdagsrehabiliteringstemaet. Uten de tror hun at hun hadde sittet mye i sofaen og ikke vært så aktiv som nå. Åse forteller at hun vil klare seg selv lengst mulig, og at opplegget er veldig bra. Hun sier, med et glimt i øyet, at hun nok er litt sta og at det hjelper godt på.
Etter perioden med hverdagsrehabilitering var det viktig for Åse å fortsette å trene. Åse deltar nå to ganger i uka på «Fallforebyggende treningsgruppe» på familiesenteret. Dette er en treningsgruppe drevet av den kommunale fysioterapitjenesten. Her kan hun trene sammen med andre og det er lettere å holde motivasjonen oppe. På gruppa trener Åsa blant annet på å gå på ujevnt underlag og gjennomfører hard styrketrening for bena.
– Det er godt å bli «pusha» litt, det er fort gjort å bli lat hvis ingen står bak og dytter på litt, sier en fornøyd Åse.
Hun passer samtidig på å skryte av Rakkestad.
– Jeg er så stolt og glad av denne kommunen vår. Det er godt å bo her, sier Åse.
Klarer seg selv
Åse har en egen kreativ evne til å finne løsninger på utfordringer. Tidligere måtte hun kanskje ha hjelp av sønnen sin eller av hjemmesykepleien, nå finner hun løsninger selv. Hun er avhengig av å gå med krykker, det betyr at hendene ikke er fri til å bære noe. Det hindrer ikke Åse. Hun tar med seg en sekk når hun skal hente posten, slenger den over skuldra og går tilbake. Når hun skal vaske klær henger hun klærne over nakken når hun går opp og ned trappene.
Åse har et mål om å klare enda mer i fremtiden. Hun skal fortsette å trene, hun ønsker å bli enda mer sosial og være mer sammen med andre mennesker Men først skal hun sette brodder på skoa og pigger på krykkene og sikre seg til vinteren.
- Jeg er glad i en ordentlig vinter, men ikke vinter med is og holke. Det liker jeg ikke, avslutter en smilende Åse.
 |
 |
| Hverdagsrehabiliteringsteamet: F.v Mailis Trinborg, Therese Høyland, Julie Andreassen, Sabina Ramljak. |