Treningen foregår rundt en gangbane hvor deltagerne oppfordres til å støtte seg minst mulig.
- For å få bedre balanse, må man trene på å være «ute av balanse» og nesten falle. Det er viktig at vi utfordrer balansen nok når vi trener for å få effekt, sier fysioterapeut June Natalie Fjelle. På gruppa har vi mulighet til å utfordre deltagerne under trygge forhold. Treningen skal tilpasses individuelt slik at alle får utbytte av treninga. Det har vi mye erfaring med som fysioterapeuter.
Power trening
- Nå skal vi gjøre Power trening, sier fysioterapeut Therese. Vi skal raskt opp fra stolen og sprette opp som en rakett. De som vil kan også hoppe opp fra gulvet.
Power»-trening, eller eksplosiv trening, trener de raske muskelfibrene som gjør at man kjapt kan «ta seg inn» når man mister balansen, for å unngå å falle. Med alderen taper man de raske muskelfibrene.
Trening er viktig, og artig, sier deltagerne
- Treninga er viktig for oss for å holde ved like formen.
- Det er godt å få beveget seg.
- Vi tenker på det vi lærer på gruppa, også i hverdagen.
- Det er mange knep en kan lære, sier Else. Vi blir oppmerksom på knepa.
- Det er variert trening og vi har fokus på å ikke holde eller støtte oss med hendene, hvis vi klarer det.
- Randi deltar på gruppa sammen med ektemannen. Hun forteller at ektemannen Olav greier seg bedre hjemme og at han går bedre.
Teorisamling og «opp fra gulvet»
I tillegg til treningene har vi to annerledes samlinger i løpet av kurset. I teoridelen snakker vi blant annet om «å ta hensyn til dagsformen», og å ikke stresse.
Hvis telefonen ringer og det ringer på døra samtidig og lyset er av inne og man har glatte sokker på, må man være bevisst på at det er større risiko for å falle hvis man forsøker å skynde seg. Da er det bedre å ta den tiden som trengs. Telefonen kan ringes opp igjen og det går an å la den som ringer på vente litt.
Det er også en samling hvor deltakerne øver på å komme ned på gulvet og opp igjen. Dette er nyttig å ha øvd på teknikker for å komme opp igjen, for å være mindre utrygg og redd for å falle.
Tester balanse, styrke og ganghastighet hos deltagerne
Alle deltagerne får en individuell fysisk test og samtale før og etter den 3 måneder lange perioden med trening. Dette for å se om deltagerne har endret eller bedret funksjon.
Målrettet tiltak fra Rakkestad kommune
Treningen er et tiltak for å få ned tallet på fall blant eldre innbyggere i Rakkestad. Hver uke deltar 15 personer fordelt på to grupper. Gruppetrening er en effektiv bruk av ressurser og gir i tillegg deltakerne mulighet til å trene over lengre tid. Det sosiale aspektet er også viktig. Rakkestad kommune ønsker å satse mer på forebyggende arbeid slik at antall tilfeller av opptrening/rehabilitering etter f.eks. lårhalsbrudd bli færre.
Dødelighet og store kostnader ved hoftebrudd
Dødeligheten etter hoftebrudd blant eldre er høy. En norsk studie av 942 hoftebruddspasienter viste dødelighet på over 20 % etter ett år og omtrent 60 % etter fem år (Diamantopoulos m.fl. 2013). Personen blir ofte sengeliggende og direkte dødsårsak kan være lungebetennelse eller andre lidelser. Hoftebruddet kan være den underliggende dødsårsak. Hadde vedkommende unngått hoftebruddet, ville hun/han kunne fått flere aktive og oppegående år.
Behandling og rehabilitering av et gjennomsnittlig hoftebrudd koster stat og kommune ca. 340.000,- det første året (Hektoen m.fl. 2009, Saghaug 2010). Samlede kostnader er ca 0,8 - 1 million over to år. Med omtrent 9000 hoftebrudd per år kan det beregnes at hoftebruddene koster det norske samfunnet omtrent tre milliarder kroner årlig. Dette innebærer en stor samfunnsøkonomisk belastning og kan bety en dramatisk inngripen i livet til den enkelte.