Kulturlandskap

Kulturlandskap er jordbrukslandskap, det vil si det landskapet som har blitt formet av jordbruk opp gjennom tidene. I Østfold har vi et kulturlandskap som preges av mye korndyrking, det gir seg utslag i store åpne åkerområder, flotte åkerkanter, åker-
holmer med store trær, lange alleer fram til gårdene osv. Beiteområder er det imidlertid færre av i forhold til for eksempel, på Vestlandet som har mer husdyrbruk.

Kulturminner

I Indre Østfold kan du se spor etter alle tidsepoker i vårt lands historie. Helt fra de første nordmenn på boplassene ved Høgnipen i Rakkestad for ca 10.000 år siden og frem til dramatiske episoder under siste verdenskrig. I kommunene er det bygdetun og museer som viser tømmerfløting, krigshistorie og gamle landbruksredskaper.

Naturvernområder

Områder med spesielt store naturfaglige eller landskapsmessige verneverdier kan fredes med hjemmel i naturvernloven. Det skilles mellom fire kategorier vern:

  • Biotopvern
  • Landskapsvernområder
  • Nasjonalparker
  • Naturminner
  • Naturreservater


Østfold fikk sin første nasjonalpark, Ytre Hvaler nasjonalpark, vedtatt av Kongen i statsråd 26.juni 2009. Fredet er 4 landskapsvernområder
og 74 naturreservater. I tillegg er 2 mindre områder, samt 9 trær fredet som naturminne. Fredningsarealet fordeler seg med ca 82% på naturreservater og ca 18% på landskapsvernområder. Dette utgjør ca. 2 prosent av fylkets totale areal.

 

Naturreservat er den vernekategori som har fått størst anvendelse i Østfold. Naturreservatene er områder som har urørt eller tilnærmet urørt natur eller utgjør en spesiell naturtype. Det kan også være områder som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning, eller som skiller seg ut ved sin egenart. I et naturreservat er vanligvis alle former for inngrep forbudt, som for eksempel oppføring av bygninger, bygging av veier, hogst m.v. Ferdsel til fots er normalt tillatt. I noen områder er det imidlertid ferdselsforbud deler av året. Dette har vanligvis sammenheng med fuglenes hekketid eller trekktid vår og høst.

Informasjon om reservatene kan du få ved å henvende deg til: Fylkesmannen i Østfold: tlf. 69 24 70 00.

Vern av barskog i Indre Østfold

Motsetningen til urskog/naturskog er kulturskog, skog som i stor grad er påvirket av mennesker, altså en "drevet" skog. Fra 1930 - åra fikk vi utviklingen av bestandsskogbruket, der flatehogst er et dominerende innslag. Utnytting av skogressursene ble dominert av hensynet til maksimal produksjon av trevirke. De store endringene i skog-bildet, som for alvor startet i 1950 åra, vil trolig være avsluttet en gang i siste halvdel av neste århundre.
Det er verdt å merke seg at vi i dag fremdeles står i startgropen for en storstilt omforming av skogene hvor bestands-skogen er målet. Den biologiske levealderen på gran kan være over 300 år og på furu over 700 år. Likevel utgjør skog med en alder på over 160 år under 0,5 % av det produktive skogarealet. Ca. 20 % av det produktive skogarealet er i dag tilplanta, og skogkultur tynning, rydding, sprøyting) er gjennomført på 30 % av arealet.

Antall meter skogsbilvei tilsvarer det offentlige bilveinettet i landet, noe som har ført til at kun 7 % av barskogarealet ligger i en større avstand fra bilvei enn 2 km. Med bakgrunn i dette er vern av lite påvirket barskog en høyt prioritert målsetting i miljøvernarbeidet i Norge.

Dette har resultert i "Verneplan for barskog". Formålet med verneplanen er å sikre for ettertiden et representativt utvalg av det typiske og de sjeldne/trua elementene i norsk barskognatur. I skogbruket er i dag flerbrukshensyn et viktig begrep. Dette innebærer en mer skånsom skogsdrift som også skal ta hensyn til naturmiljøet. Flerbrukshensyn kan imidlertid ikke erstatte fredning av enkelte skogområder. I en fremtidsrettet skogforvaltning er det ikke snakk om enten vern eller flerbruk, men både vern og flerbruk.

Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for barskogreservatene. Ytterligere informasjon om reservatene kan du få ved å henvende deg til: Fylkesmannen i Østfold Statens Hus, Postboks 325, 1502 Moss. Tlf. 69 24 71 00.

Edelløvskog i Indre Østfold

Edelløvskogen i Østfold finnes i dag i hovedsak i Raet og langs Glomma. Edelløvskogen finnes i første rekke i de deler av fylket som har vært utsatt for menneskelige inngrep.
 
Tidligere hadde edelløvtrærne stor økonomisk betydning. Flere av løvtrærne ga viktige materialer til båtbygging, møbler og redskap og ble også mye brukt til brensel. Ask, alm og lind ble særlig nyttet til lauving (høsting av greiner med løv) og var et viktig tilskudd for husdyrbruket. Edelløvskogene er knyttet til lokaliteter med særlig gunstige klimatiske og jordbunnsmessige forhold derfor en stor produksjon av plantemateriale. En rekke plante og dyrearter med spesielle biotopkrav er helt eller delvis avhengige av edelløvskogene.

Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for edelløvskogsreservatene. Ytterligere informasjon om reservatene kan du får ved å henvende deg til: Fylkesmannen i Østfold, Statens hus, Postboks 325, 1502 Moss. Tlf 69 24 71 00.
 

Myrer og våtmark i Indre Østfold

Våtmark omfatter flere naturtyper som alle har det til felles at vann er et hovedelement. Som våtmark regnes først og fremst følgende naturtyper:
Myrer, tjern, vegetasjonsrike innsjøer, sumpområder, grunne bukter og viker, strandenger og deltaområder.
Våtmarkene ble tidligere ofte vurdert som "vassjuk og ubrukelig natur". Kunnskapen om den viktige økologiske rolle våtmarksområdene har for samspillet i naturen, gjør at vi i dag ser på våtmarkene med andre øyne. Alt etter lokale forhold kan våtmarkene ha forskjellige økologiske funksjoner.

Myrene er en spesiell naturtype som dannes ved at det skjer en opphopning av døde og ikke nedbrutte planterester (torv). Forutsetningen for danning av myrtorv er et overskudd av vann som hindrer eller reduserer nedbrytningen av dødt plantemateriale.

Informasjon og forvaltning

Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for myrreservatene. Det er satt opp informasjonstavler i mange av reservatene.

Nyttige nettsider