Kirker i Rakkestad

Tilsynelatende en murkirke fra 1800-tallet, men i virkeligheten en steinkirke fra middelalderen, innviet til jomfru Maria.
Sitt nåværende utseende fikk kirken i 1875. En klokke i tårnet er det eneste middelalderinventar som er igjen, en typisk gotisk klokke med pilgrimsmerker og innskrift. Den andre klokken er fra 1776.
I 1875 ble altertavlen fra 1696, døpefonten fra ca. 1700 og prekestolen fra samme tid bevart, men innredningen ellers helt fornyet.

Den vakre altertavlen er et såkalt bilthoggerarbeid. Bilthoggere er navnet på de håndverkerne som på 1600 - tallet hadde spesialisert seg på å lage utskårne, malte kirkeinteriører

Altertavlen skriver seg altså fra den aller siste delen av 1600-tallet, og ble i 1696 gitt som gave av bygdas fogd og eier av gården Gjølstad, Friedrich Flyg og hans hustru, Mette Marie Bjørn. Disse to ga selve tavlen, mens pynten rundt tavlen skriver seg fra midten av 1700-tallet og ble bekostet av viselagmann Jacob Wærn fra Fredrikshald

I 1623 finnes det dokumentasjon for at det har vært en annen altertavle som har prydet kirkerommet, men den har forsvunnet og det vites ikke noe om den.

Kilder: Rakkestad historie, bind II (Aage Lunde)
 Rakkestad kirke gjennom syv århundrer (Odd F. Fladstad)
Festskrift Rakkestad kirke 800 år (Unni Aaserud, Eva Bjørnstad, Solveig Heen, Johan Handelsby)

Adresse : Røsægveien 92, 1890 Rakkestad

Tømmerkirke med rektangulær grunnplan og stående fas-panel. Skip og kor har samme bredde. Tårn foran vestgavlen og sakristi.
Noe tvil om når kirken egentlig er oppført - om det skjedde i 1830-årene eller om det da bare ble gjennomført en større reparasjon av den tidligere kirken.
Den er ellers preget av fullstendig reparasjon og utvidelse i 1870-årene.
Os er kirkested helt fra middelalderen og har sitt navn etter den storgården som må ha ligget ved utløpet av Rakkestadelva i Glomma.
Den eldste kirken var en middels stor tømmerkirke kledd med spon, og et alderdommelig tårn av reisverk ved vestgavlen. Utvidet noe mot øst i 1634.
I 1700-årene var taket så skrøpelig at det ble klaget over at det dryppet på presten under dåpshandlingene, og tårnet var erstattet av en støpul der klokkene hang.
Omkring 1800 ser det ut til at kirken var helt forfallen. Dagens inventar er av nyere dato, men den ene klokken er middelaldersk.
Døpefonten er et bilthuggerarbeid fra 1699. På kirkegården er noen støpejerns gravplater fra ca 1860.

Prekestoen i Os kirke

Prekestolen fra Os er laget av en ukjent treskjærer. Den har en rund form og har sirlig utskåret akantusornamentikk som dekor. Akantus er en middelhavsplante med takkete blader og godt synlige nervetråder

Clara Ferdinandsdatter, er  giveren av prekestolen
Den gamle prekestolen fra Os kirke befinner seg i dag på Norsk Folkemuseum.

Kilder: Rakkestad Bygdebok, bind 2 ( Aage Lunde  1990 )
Foto utlånt av Rakkestad Lokalsamling                                                                           

Altertavlen i Os kirke

På 1960 - tallet ble det foretatt en omfattende oppussing av Os kirke, og i den sammenheng fikk kirken bl.a. en ny altertavle. Altertavlen er tilpasset kirkerommet både i form og farge. 

Billedhugger Knut Skinnarland (f. 1909 i Rauland) har skåret tavlen, mens dekorasjonsmaler Olav Frode Fidjeland (f. 1919 i Skjeberg) har malt den. Skinnarland hadde i mye av det han skapte en renlinjet og helstøpt form uten overflødige detaljer, en karakteristikk som også må kunne gis altertavlen i Os. Skinnarland var i 50- og 60-årene knyttet til restaureringsarbeidet ved Nidarosdomen der han utførte ca. 30 større og mindre skulpturer.

Olav Frode Fidjeland malte tavlen i blått, hvitt og gull. Blått er himmelens farge og leder tankene til det guddommelige og overjordiske. Den hvite fargen på Jesu klede symboliserer renhet, hellighet og uskyld. Gullfargen symboliserer overjordisk storhet, og brukes ofte som bakgrunn i bilder med hellige personer
Tavlen ble bekostet delvis av Os Kirkeforening og midler fra Os kirkefond. Tavlen kostet rundt 8000 kr. (Knut Skinnarland har også laget prekestolen i Os kirke.)

Kilder:
Rakkestads historie, bind 4 (Guro Nordby 2002) 

Adresse : Sagaveien 3, 1892 Rakkestad

Teglsteinskirke oppført 1862 etter at den opprinnelige middelalderkirken på stedet var blitt revet samme år. En del av den hugne stein i middelalderkirken er brukt i den nye.
En tegning av kirkesanger Joh. Hansen viser hvorledes middelalderkirken så ut. Den var temmelig liten med rektangulært skip, et lavere og smalere kor og en høy takrytter midt på kirketaket. Våpenhuset av tre, gavlene var kledd med tjærebredde bord. Vinduene satt høyt oppe og var ganske små.
Grunnen til at menigheten ville ha ny kirke i 1862, var at den gamle kirken var svært skrøpelig. Det hadde vært på tale å rive den allerede i 1820. Dessuten var den altfor liten.
Den gamle kirkens prekestol fra 1554 er nå på Norsk Folkemuseum, og den nåværende er av langt nyere dato.
Altertavlen er fra omkring 1700, det samme gjelder døpefonten fra 1689 som er av tre. Av treskulpturer har kirken en basunengel fra omkring 1700.
Vest for den gamle kirken stod i 1700-årene et telthus for "det vestre Rachestad Infanterie-Compagnie".

Altertavlen i Degernes kirke skriver seg fra tiden rundt 1700. Den nåværende tavlen avløste på den tiden en tavle som ble betegnet som ”heel slet” under en besiktigelse i 1688. Tavlen må vel være innsatt før 1699, for da døde Christian den 5. Han hadde i mange år monogrammet sitt plassert på tavlens øvre del.Tavlen i Degernes er et bilthuggerarbeid slik som tavlen i Rakkestad. 
Da den nye kirken ble bygget i 1863, ble et stort trekors satt inn som kirkens ”altertavle”. På 1870-tallet ble det bestemt at tavlen som vi her forholder oss til, skulle renoveres og settes inn i kirken igjen. . Tavlen har i dag sine opprinnelige farger. 

Det vites ikke noe navn på kunstneren som har skåret tretavlen i Degernes, det er heller ikke mulig å finne ut hvem som har bekostet den. Antagelig er det en sambygding som har gitt den som gave til kirken, slik det er tilfelle med tavlen i Rakkestad.

Kilder:
Degernes kirke 100 år  ( Johannes Nordal 1963 )
Norges kirker, Østfold I og II (Sigrid og Håkon Christie)
Østfold Bygdeblad 06.10.1950

Rakkestad preste- og menighetskontor / Rakkestad kirkelige fellesråd / kirkekontoret
Rakkestad Sokn

Om det er en spesiell anledning eller om det er hjelp med annet ved våre kirker så kan våre på kirkekontoret hjelpe deg med