Rakkestad bygdetun

Husmannsplassen består av en husmannsstue, «Liens-hytta», fra 1700-t, fjøs og stabbur. Filtvedt - stua, som ble gjenreist på bygdetunet i 1947, er en svalgangsbygning. Dette er en to-etasjes tømmerbygning fra gården Filtvedt. Den ble gitt som gave til museet fra eieren, Kristine Filtvedt. I 1949-50 fikk museet en kjone (korntørke), satt sammen av to med sammenfallende laft, fra gårdene Dehli og Slommerud, datert ca 1830. Stabbur, datert 1770, ble neste tilvekst i 1951. Bygningen ble gitt som gave fra gården Støten i Os. Låven fra Finnestad, reist 1740, ble satt opp på tunet i 1968.

Museet ble offisielt åpnet i 1950. 

Bygdetunet har ca 3000 museumsgjenstander, med klenodier som Fredrik IIs bibel fra 1588 og en høgsetetavle fra 1768, som tilhørte eieren av gården Filtvedt.
Bygdetunet har også såkalte husmannspenger; tremynter ble brukt som betalingsmiddel mellom husmann og bonde, og som er et særegent trekk ved husmannsvesenet i Rakkestad.

Rakkestad Bygdetun er en kombinasjon av museum og brukstun for stevner, messer, skole - og foreningsarrangementer, jubileer m.m.
Området har også et amfi med scene for teater og konserter, og en grillplass, som kan benyttes av alle besøkende etter avtale.

Omvisning inne i bygningene etter avtale i sommerhalvåret (utenom fellesferien).

Svein Haugse (1897-1981) kalles”Bygdetunets far”. Haugse var kommunens gartner fra 1920,  og han reiste mye rundt i bygda for å hjelpe folk med hagene deres. Han begynte å samle gamle gjenstander fra gårdene i Rakkestad da han så at bønder og andre kastet mange gamle gjenstander og redskaper på fyllinga.

Han fikk ideen om å skape et bygdemuseum for Rakkestad, der du og jeg og kommende generasjoner kan få vite noe om hvordan folk bodde og ordnet seg i gamle dager. Det er fint for oss at vi kan lære litt om livet i gamle dager.

Folk bodde i hovedhuset på gården, og her på bygdetunet har vi tatt vare på Filtvedt – stua som er et gammelt hus fra ca 1770. Dette er et hus som ligner på mange andre hus som ble bygget i Østfold på den tiden. På innsiden av syd – veggen er det en lang gang både oppe og nede, derfor kaller vi dette huset for svalgangshus. Midt i huset, inne på kjøkkenet er det en stor peis (eller grue) der de kokte eller stekte maten sin.

Stabburet er et hus der folkene på gården oppbevarte maten sin. Kjøtt, mjøl, flatbrød, smør og en del annen mat. Dere kan se på huset at det vanskelig for rotter og mus å komme seg inn i huset for å spise på maten. Du kan legge merke til at trappa inn til huset står et lite stykke  ( ca 30 cm ) ut fra veggen, og de stolpene som huset står på er laget slik de små dyrene ikke kommer seg inn. Stabburet skal stå ca 1 m eller litt mer over bakken. Dette var viktig for at det skulle strømme luft gjennom huset slik at maten ikke ble rå og råtnet.

Inne i vårt stabbur er det et lite loft der ofte mjøl og korn var oppbevart, mens kjøttet ble oppbevart i første etasje.

kalles for Tolvsby – bygningen (butikken). Den sto opprinnelig på Tolvsby nordre, der den ble satt opp i begynnelsen av 1860 – årene.

I 1865 startet Chr. Christensen en butikk i huset, den første organiserte landhandel i Rakkestad. Da jernbanen kom til Rakkestad i 1882 bygget Chr. Christensen en butikk i nærheten av Mjørud stoppested, nå Rakkestad jernbanestasjon, en av de første bygningene som etter hvert skulle danne et nytt Rakkestad sentrum.

I bygningen har det i en periode vært middelskole, og lenge ble den brukt som bolig. Huset har også fungert som bryggerhus, og den har også en lagerhusdel.

I dag er huset innredet med en landhandel, en bryggerhusdel med bakerovn og bryggepanne. I 2. etasje er det laget et lite skolemuseum

Kjona er satt sammen av to kjoner, noe av tømmeret er fra Slommerud og noe fra Dehli i østre Rakkestad.

Kjonene ble ofte plassert et stykke unna de øvrige husene på gården på grunn av

Brannfaren. Ei kjone består av to deler, en overetasje hvor det var en binge med stor åpning ned til underetasjen, der det ble fyret med åpen varme på golvet. Over den store åpningen la man en tykk duk, en håre som var laget av hestetagl. På håren ble det lagt korn, lin og annet som skulle tørkes. Kjonene kunne ha forskjellig konstruksjon. Noen hadde underetasje av gråsten med stående panel over, andre hadde tømret underetasje, mens noen hadde tømmer i begge etasjene slik som den som befinner seg på bygdetunet.

Husmannsstua er fra Lien søndre og ble gitt av familien Bjering. Den ble flyttet til bygdetunet i 1956.

Det sies at den opprinnelig hadde stått på gården Gjulem før den ble flyttet til Lien.

En husmann eide ikke plassen han bodde på, han måtte arbeide på gården og på den måten ble leia trukket fra lønna. I 1835 var det over 330 husmannsplasser i Rakkestad.

Smia på bygdetunet er fra Levernes nordre. Den ble flyttet til bygdetunet tidlig på 1980 – tallet. Smia måtte også ligge langt unna de andre husene på gården på grunn av stor brannfare. Mange av smiene kunne ofte være uten pipe, røken gikk opp og ut gjennom taket der takstene lå rett på lektene. Noe av røken forsvant også ut gjennom døra. Når man først hadde fått skikkelig varme i essa så blir det ikke så mye røk.

Det var sparsomt med inventar i smia, kun ei esse og en blåsebelg som holdt liv i varmen, og en ambolt der en kunne forme det glødende jernet.

Alderen er ukjent, og den har hatt en omflakkende tilværelse. Opprinnelig sto den på Gjølstad før den ble flyttet til Grindstad søndre. Den sto på Elvenes før den ble plassert på bygdetunet.

Gjennom flere år har det vært dyr på Bygdetunet. Her har store som små blant annet kunne sett hestene på beite og hønene som trippe på tunet (i hver sine innhegninger)
For mange er omgangen med dyr noe som beroliger i dagen på gåturen i bygdemiljøet og som gleder unga på sine lufteturer med familie eller på tur med barnehagene.
Men dessverre er dette nå historie og det er ingen planer om dyr på Bygdetunet fremover, 

Men Bygdetunet har fått to bikuber i gave av Rakkestad Birøkterlag og disse står bak stabburet - her kan du beskue de ivrige biene i deres virke året gjennom.