Runene på undersiden av den ca 2 tonn tunge steinen
Steinen er 252 cm lang og 112,5 cm bred. Tykkelsen varierer fra 20 cm til 33 cm. Bergarten
er båndgneis som er vanlig i dette området. Steinen er flat, og er blitt lett tilhugget i nyere
tid i den antatte øvre del, trolig for å passe i trappen. Øverbysteinen har sannsynligvis stått
oppreist. Det indikeres av innskriftens plassering til den «øvre» 2/3 av steinen, slik at inntil
1/3 kan ha stått i bakken eller på et steinfundament uten å skjule innskriften. Mange runesteiner
fra denne perioden har vært oppreist (f.eks. steinene i Tune, Hogganvik, Elgesem,
Einang og Kjølevik).
Runeinnskriften befinner seg på kantsiden (A-siden) og den ene flatsiden (B-siden)
(= nåværende underside). På kantsiden er det én linje med runer, på flatsiden er det to linjer
som er plassert langt fra hverandre, og som ikke synes å ha umiddelbar sammenheng. Det
finnes flere eksempler på innskrifter der linjene ikke alltid står i en sammenheng med hverandre.
Kilde: Irilen på Øverby i Vingulmark av Iversen og Kjesrud
 |
| Figur 3 Translitterering av Øverbysteinen, rødt indikerer usikker lesing - Foto KHM |
Skriften på runesteinen - Translitterering
Det har vært utført feltarbeid i tre omganger i forbindelse med funnet av runesteinen.
I første omgang ble det foretatt dokumentasjon av innskriften på kantsiden i form av et skann med
håndholdt skanner og fotogrammetri, i tillegg til ordinær manuell undersøkelse med kunstig
lys og skyggespill. I den manuelle undersøkelsen ble det avdekket runer også på undersiden
av steinen.
Den to tonn tunge steinen ble derfor snudd rundt maskinelt i neste omgang, og
en lengre, men nokså skadet, innskrift ble manuelt undersøkt (figur 2).
I tredje omgang ble steinen snudd for andre gang, og en høyoppløst skanning av hele innskriften ble gjennomført.
Målene for den digitale dokumentasjonen var:
1) å oppnå et generelt 3D-oversiktsskann av runesteinens geometri,
2) å oppnå et nøyaktig 3D-skann av høy kvalitet av overflatene
som har runeinnskrift, og til slutt
3) bruke disse dataene for å identifisere runene og tolke runeinnskriften.
Kilde: Irilen på Øverby i Vingulmark av Iversen og Kjesrud
