Hva er ungdata?
Hvert år blir skoleelever over hele landet i alderen 10-19 år invitert til å være med i spørreundersøkelsen Ungdata. Elever fra Rakkestad som går på videregående har deltatt i undersøkelsene på sine respektive skoler men statistikken derfra er ikke delt etter bosted. Undersøkelsen er frivillig og handler om hvordan barn og unge har det på ulike områder, og hva de driver med på fritiden. Undersøkelsen har litt ulik utforming på mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående, men noen spørsmål er like. Det er også slik at noen spørsmålssett bevares fra en datainnsamling til den neste for å kunne sammenlikne tallene og se trender og utvikling, mens noen spørsmålssett byttes ut for å tappe nye fenomener i samfunnet.
I Rakkestad gjennomføres undersøkelsen hvert 3. år og dette var tredje gangen vi deltok. Resultatene gir kunnskapsgrunnlag for helsefremmende og forebyggende ungdomsarbeid og politikkutvikling lokalt, regionalt og nasjonalt.
Livskvalitet
Resultatene viser at de aller fleste barn og unge i Rakkestad stort sett har det bra og håndterte utfordringene under pandemien på en god måte. 92 prosent av elevene på mellomtrinnet var helt eller litt enig i at livet deres er bra, og tilsvarende resultat for ungdomsskole er 89 prosent. En tilsvarende høy andel er fornøyd med foreldrene, trives på skolen og har venner de kan være fortrolige med (hhv 96, 94, 90 og 84, 88 og 87 prosent).
Fritidsaktiviteter
Mange er med på faste fritidsaktiviteter, høyest andel er det på mellomtrinnet der 72 prosent deltar, på ungdomsskolen er andelen 58 prosent. Andelen er lavere for 2022 enn den var i 2019 på ungdomstrinnet, noe vi ser at rapporteres fra hele landet. Mange barn og unge bruker mange timer av sin fritid på skjermaktiviteter, 71 prosent av elevene på ungdomsskolen og 54 prosent av elevene på mellomtrinnet bruker mer enn 3 timer daglig foran en skjerm utenom skole. Skjermbruken er dermed høyere enn landsgjennomsnitt for mellomtrinnet (47 prosent). Her ser vi en økning fra tidligere år for alle klassetrinn. 60 prosent av ungdomsskoleelevene bruker minst 2 timer daglig på sosiale medier, noe som er mer enn landsgjennomsnittet på 52 prosent.
Skole
Flere opplever skolehverdagen som stressende i 2022, 46 prosent av ungdomsskoleelever sier at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet, dette er 11 prosentpoeng høyere enn i 2019. Flere jenter rapporterer om skolestress enn gutter. Hva slags konsekvenser skolestress kan ha for ungdommene, sier ikke undersøkelsen noe direkte om.
Den generelle trivselen i skolen i Rakkestad er høy, samtidig er det ikke alt elevene er fornøyd med. I 2022 svarer 73 prosent av ungdomsskoleelever at de er helt eller litt enig i at de kjeder seg på skolen og 26 prosent av ungdomsskoleelever at de ofte gruer seg til å gå på skolen. Disse andelene har økt siden 2019, da prosentandelen var på hhv 57 og 15 prosent, og endringene følger en trend som vi har sett i norsk skole en stund.
Alkohol og rus
Dette er ikke undersøkt på mellomtrinnet. Det er henholdsvis 1 og 3 prosent på ungdomsskolen som røyker eller snuser daglig, og andelen som aldri har smakt alkohol eller bare smakt noen få ganger er på 85 prosent (96 prosent i 8.trinn og 80 prosent i 10.trinn), som i landet generelt. 1 prosent av elever på har brukt hasj/marihuana én gang eller mer det siste året, og andelen som har blitt tilbudt dette er økende. (4 prosent i 2017, 7 prosent i 2019 og 10 prosent i 2022, mens andelen som har brukt har stabilt vært på 1 prosent).
Ensomhet og mobbing
Det er 23 prosent av elever på ungdomsskolen som har følt seg ganske mye eller veldig mye plaget av ensomhet den siste uka, for mellomtrinnet er andelen som noen ganger eller ofte/veldig ofte føler seg ensomme på 29 prosent for gutter og 51 prosent for jenter. Ensomhet er mer utbredt blant jenter enn blant gutter også på ungdomsskolen, og tallene har økt etter pandemien (var 17 prosent). 3 prosent av ungdomsskoleelevene som oppgir at de mobbes minst hver 14. dag, noe som er tydelig lavere enn landsgjennomsnittet på 8 prosent. På mellomtrinnet er denne andelen 8 prosent, mot 10 prosent i landsgjennomsnitt. Det er imidlertid hele 40 prosent av elevene på mellomtrinnet som rapporterer å ha opplevd negative hendelser på nett eller mobil de siste månedene (andre har skrevet sårende ting, stengt deg ute, truet deg eller lagt ut sårende bilder/videoer). Bortsett fra trusler, er det jentene som opplever flest negative hendelser på nettet, og i Rakkestad ligger vi dessverre høyere enn landsgjennomsnittet på 32 prosent.
Psykisk helse
Psykisk helse blant ungdom har over tid vært et område med høyt fokus. 7 prosent av gutter og 20 prosent av jenter på ungdomsskolen har hatt mange psykiske plager sist uke. Samlet sett er andelen 14 prosent og lik tallet i 2017.
Fysisk helse
De fleste elever er fornøyd med helsa si. 83 prosent på mellomtrinnet er ganske eller veldig fornøyd med helsa si, men så mange som 27 prosent har brukt tabletter mot hodepine eller andre smerter den siste uken. Tilsvarende andel på ungdomsskolen er 65 prosent og 20 prosent (økt fra 14 prosent i 2017).
Om ungdata
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har det overordnede faglige og juridiske ansvaret for undersøkelsen, og for å sikre at datainnsamlingen foregår i tråd med lover, regler og etiske retningslinjer. Ungdatasekretariatet på NOVA koordinerer og administrerer alle undersøkelsene.
KoRus har ansvar for å bistå kommunene og fylkeskommunene i sin region med planlegging og gjennomføringen av undersøkelsen, samt veiledning og analyse knyttet til tolkning av resultatene.
Kommuner og fylkeskommuner er ansvarlige for den praktiske gjennomføringen i samarbeid med skolene.
Helsedirektoratet finansierer Ungdata gjennom et årlig tilskudd via statsbudsjettet. Tilskuddet dekker gratistilbudet til kommuner og fylkeskommuner og sekretariatet ved Ungdatasenteret.