Stor takk fra Norsk Folkemuseum
Norsk Folkemuseum opplever det som en aldri så liten nasjonal begivenhet at Norges eldste bevarte prekestol fra 1554 igjen er komplett. Uansett hvordan man ser det, representerer reformasjonen i 1537 et hovedskille i norsk historie – med prekestolen fra Degernes som et av de tidligste materielle vitnesbyrdene om alle endringene den førte med seg. Prekestolen har av den grunn vært stilt ut og formidlet som et sentralt objekt i våre samlinger helt siden den kom hit i 1903.
Prekestolens betydning kan imidlertid ses i en enda større sammenheng enn dette. Tilføyelsen av evangelistfigurene og de snodde søylene i 1698 samt den kontinuerlige bruken av den fram til Degernes gamle kirke ble revet i 1862, gjør den til et viktig kulturhistorisk dokument som speiler norsk religiøst liv gjennom tre århundrer.
De forsvunne figurene var lenge et stort mysterium, og allerede i årsberetningen for 1903 hadde museet en drøm om at de skulle komme tilbake: «Desværre mangler et Par af Figurærne pa denne interessante Prækestol. De skal endnu være i Behold, saa man kan gjøre sig Haab om, at ogsaa disse engang vil blive forenet med selve Prækestolen.» Det skulle ta 121 år, men desto mer gleder vi oss over at alle figurene nå er på plass.
Bakgrunn
I 1698 (eller litt senere) fikk Degernes gamle kirke delvis nytt inventar med altertavle, døpefont, døpefonthimling, gallerier samt en utskåret basunengel til korskillet. Prekestolen i renessansestil fra 1554 ble imidlertid ikke skiftet ut, men «oppgradert» til barokkstil ved at de opprinnelige foldemotivene i de fire nederste fyllingene ble erstattet med utskårne evangelistfigurer. Samtidig ble trolig de to spiraldreide hjørnesøylene påsatt, og hele prekestolen fikk ny staffering. Ved byggingen av Degernes nye kirke i 1863 ble altertavle, døpefont og basunengel overført dit, men ikke prekestolen. Derimot må tre av de fire evangelistfigurene (Markus, Lukas og Johannes) ha blitt fjernet fra prekestolen og montert på foten av døpefonten, der de sto til den nye kirken skulle oppusses i 1950. Ifølge Sigrid og Håkon Christie i boken «Norges kirker. Østfold» (1959) var figurene den gangen «overmalt, men ble avdekket» – trolig av teknisk konservator hos Riksantikvaren, dekorasjonsmaleren Finn Krafft, som fargerestaurerte kirken i forbindelse med oppussingen.
Huglen og Lokalsamlingen
Deretter ble figurene pakket inn og glemt helt til 2006, da seniorprest Einar Huglen fant dem nederst i det brannsikre arkivet i kapellanboligen i Degernes. Der hadde de trolig ligget helt siden denne ble bygget i 1964. Figurene var på funntidspunktet innpakket i gråpapir samt avispapir fra Drammens Tidende 1954. Hvor de befant seg i mellomtiden, er ukjent. Seniorprest Huglen overlot figurene til Rakkestad Lokalsamling, som gjorde et omfattende etterforskningsarbeid med blant annet besøk på Norsk Folkemuseum (NF) i 2007 for å avklare at det dreier seg om de samme figurene som manglet på prekestolen. Ved besøket på Norsk Folkemuseum viste det seg at at figurene passer nøyaktig inn i det negative avtrykket av dem i prekestolfeltene, så konklusjonen er utvilsomt korrekt. Våren 2024 ønsket Lokalsamlingen å overlevere figurene til NF. Kultursjef Hans Petter Linnerud Ringstad i Rakkestad kommune kontaktet NF med beskjed om de ønsket å gi de tre figurene til museet. Overrekkelsen fant sted ved en enkel seremoni i Kirkesamlingen torsdag 17. oktober 2024 med representanter fra Rakkestad Lokalsamling, Rakkestad kommune og NF til stede.
Hvem har laget figurene?
Ifølge Roar Hauglid i boken «Akantus. Mestrene i norsk treskurd» (1950) må altertavlene i nabokirkene Rakkestad og Degernes være skåret av samme mann, og han tror det dreier seg om Erik Revhaug (alias Erik Refue, alias Erik Persen) – «det eneste lokale treskjærernavn vi kjenner til i Østfold som kunde passe ved disse arbeidene». Revhaug står oppført som fadder i kirkeboken for Råde i 1709 og som barnefar i 1710, 1711 og 1713. I 1723 fikk han tre riksdaler i betaling «for noget Billed-sniderarbeide» ved alteret i Råde kirke som ikke lenger kan identifiseres. Han bodde da på Østre Revhaug i Råde, men flyttet i 1725 til Lille Dal i Onsøy. Figurene på altertavlen i Degernes kirke (også evangelister) ligner umiskjennelig på de samtidige prekestolfigurene, og det virker helt usannsynlig at ikke disse også skulle ha samme opphavsmann. Det er med andre ord grunn til å anta at det er Erik Revhaug som laget dem.
