Ofte stilte spørsmål om eiendomsskatt

Svar: Målet er å finne antatt markedsverdi på eiendommen. Til hjelp for dette vurderes forhold ved eiendommen som byggeår, bygningens stand, kjente omsetninger i området for tilsvarende objekter. Det blir kun gjort en utvendig befaring.

Svar: Ja, det kan det gjøre - i alle fall midlertidig, men ofte vil slike skader bli utbedret på bakgrunn av forsikring el.l. Du kan levere en skriftlig klage, hvor forholdene blir beskrevet. Vedlegg dokumentasjon, skadetakst eller bilder, der det foreligger.

Svar: Er taksten realistisk ved salg i et fritt marked uten heftelser på eiendommen? Hvis man mener taksten er for høy er det mulig å klage. Klagenemnda vil kunne vurdere dette på nytt. Dersom taksten ikke blir stående uendret, kan klageren ende opp med både høyere og lavere takst.

Svar: Det har blitt gjort en verdivurdering ut ifra hva markedet er villig til å betale for huset ditt. Andre faktorer enn areal kan spille inn på verdien.

Svar: Kanskje. Men eiendomsskattetakst er ikke det samme som f.eks. lånetakst eller verditakst ved salg av eiendom. En må også huske at takster er ferskvare, så mye kan ha skjedd i mellomtiden. Kanskje markedet har utviklet seg.

Svar: Eiendomsskatteloven tar ikke stilling til privatrettslige avtaler. Eiendomsskatten på slike eiendommer må deles mellom de forskjellige eierne internt.

Svar: Det er den som anses som eier av tomten, som må betale eiendomsskatt. Som rettslig utgangspunkt er derfor bortfester (grunneier) ansvarlig for e-skatt på grunn og fester ansvarlig for e-skatt på bygninger/anlegg/konstruksjoner som tilhører festeren. Men for festeavtaler med varighet utover 99 år eller når festeren har en ensidig og ubegrenset rett til å kreve forlengelse av festeavtalen, må festeren anses som eier av tomten, og er derfor ansvarlig også for eiendomsskatten på grunnen.

For å avgjøre hvem som skal svare eiendomsskatt for festetomt i det enkelte tilfelle, må en derfor se på den aktuelle festekontrakten sammenholdt med reglene i tomtefesteloven. Regler om festetid, innløsning og forlengelse av festeavtaler for bolig og fritidsboliger finner vi i tomtefesteloven §§ 7, 32 og 33. Kommunen har ingen myndighet når det gjelder tomtefesteloven.

Ved langsiktige festeavtaler, typisk for bolig/fritidsboliger, vil det være fester som må svare for eiendomsskatten.

Svar: Dette er pga. en privatrettslig avtale mellom deg og eieren av bygget. Det er grunneier som  svarer for eiendomsskatten.

En måte å få denne avgiften over på riktig eier på papiret er ved å tinglyse hjemmelsovergang på eiendommen. Man kan også undersøke om man får skilt ut en festet tomt eller punktfeste. Når dette foreligger vil eiendomsskatten bli flyttet til riktig eier.

Svar: Noen eiendommer skal ha fritak, disse følger av eiendomsskatteloven § 5. Andre eiendommer kan få fritak i medhold av eiendomsskatteloven § 7.

Det er opp til kommunestyret å bestemme hvilke fritak det ønsker å gi etter paragraf § 7. Kommunen må likebehandle alle eiendommer i samme kategori.

For skatteåret 2013 har kommunestyret bestemt at man skal vurdere fritak på grunnlag av søknad for eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner etter følgende kriterier:

1. Stiftelsen/institusjonen er et idrettslag eller en religiøs, humanitær eller lignende organisasjon og de aktuelle eiendommer brukes til organisasjonens primærformål.
2. Det er ikke et hovedformål å gi forretningsmessig overskudd.
3. Organisasjonen deler ikke ut utbytte til sine medlemmer.
4. Virksomheten er basert på frivillig innsats.
5. Det er åpent for alle å bli medlem.
6. Kommunen gagnes gjennom virksomheten som kommer i tillegg til eller erstatter oppgaver som kommunen ellers kunne eller burde ha utført.
7. Organisasjonens virksomhet kan dekke behov hos kommunens innbyggere gjennom alminnelige formål.

For skatteåret 2013 skal det videre gis fritak for eiendommer iht. eiendomsskatteloven § 7 bokstav b) for bygninger som er fredet etter kulturminneloven.
Øvrige bygninger fritas ikke.

Mener du at en eiendom skulle hatt fritak etter noen av de ovenstående punktene, og ikke har fått det, kan man søke eller melde fra til kommunen om dette.
Øvrige vanlige boligeiendommer og næringseiendommer vil ikke få innvilget fritak. Betalingsvansker er heller ikke en grunn som gir rett til fritak for eiendomsskatt.

Svar: Bunnfradrag er et fast kronebeløp som skal trekkes fra skattetaksten før skatten beregnes, dersom kommunestyret vedtar å ha bunnfradrag.

Eksempel på dette er en skattetakst på kr 1 000 000 med et bunnfradrag på kr 100 000, som gir kr 900 000 i skattegrunnlag for beregning av skatt.

Kommunestyret må hvert år må ta stilling til om det skal tilordnes bunnfradrag. Bunnfradrag er forbeholdt eiendommer som brukes til bolig- og fritidsformål.

Kommunestyret har besluttet at for 2014 skal det ikke være bunnfradrag.

Svar: Nei. Både meglertakst og kommunens eiendomsskattetakst har antatt markedsverdi som utgangspunkt. Når kommunen, gjennom sakkyndig nemnd, har fastsatt takst, har et overordnet mål vært å sikre likebehandling av eiendomsbesitterne. Dette er et forhold som meglerne ikke trenger å ta hensyn til, bl.a. ved at de i mange tilfeller takserer potensialet ved en eiendom.

Svar: Har du fått fastsatt taksten din via formuesgrunnlag fra skatteetaten og du mener at taksten er feil, må du sende klagen din til Skatteetaten.

Klagen skal fremstilles på skjema: RF-1366, Endringsmelding for formues- og inntektsskatt for personlige skattepliktige. (Husk å velge riktig år på skjemaet). 

På skjemaet må du opplyse om evt. feil ved taksten, og ny verdivurdering fra eiendomsmegler/bankforbindelse kan lastes opp og legges ved som vedlegg, dersom det er ønskelig.

Dersom du har takst fastsatt av Rakkestad kommune (bolighus på gård, hytte/fritidsbolig eller næringseiendom, har du 6 ukers klagefrist, regnet fra dagen eiendomsskattelisten er lagt ut til offentlig ettersyn. Klagen bør inneholde en nærmere begrunnelse for hvorfor du mener den fastsatte taksten er feil.

Det er viktig å bemerke at ifølge lov om eiendomsskatt kan klagen resultere i lik, lavere eller høyere takst enn den taksten som opprinnelig er fastsatt.

En eventuell klage sendes:
Rakkestad kommune, Eiendomsskattekontoret, Postboks 264, 1891 Rakkestad.

13. Hvordan skal jeg betale?

Svar: Eiendomsskatten kreves inn gjennom faktura, sammen med de andre kommunale avgiftene. Denne fakturaen må betales, selv om du er uenig i beløpet eller takseringen, og sender klage til kommunen. Hvis du får medhold i din klage, vil det du har betalt for mye, bli fratrukket fremtidige fakturaer eller tilbakebetalt.

Svar: Det er ikke adgang til å fastsette forskjellige skattesatser for henholdsvis bolig- og fritidseiendommer, og ved tilordning av eventuelt bunnfradrag er det ikke adgang til å ha forskjellig kronebeløp for bolig- og fritidseiendommer. Ved taksering er det videre ikke adgang til å legge til grunn ulike prinsipper for boliger og hytter. Men eiendommens takstverdi skal etter loven fastsettes ut fra antatt markedsverdi ved en normalsalgssituasjon. Fritidsboliger omsettes gjerne i et litt annet marked enn boliger, og ofte til en høyere pris. Det får selvsagt en betydning ved taksering for eiendomsskatteformål ved at fritidseiendommer da ofte får et noe høyere takstgrunnlag enn boligeiendommer.

Eiendomsskatten innkreves kvartalsvis (20.3, 20.6, 20.9 og 20.12) sammen med de ordinære kommunale avgiftene.

Eiendomsskatt kan nedsettes helt eller delvis eller ettergis, dersom det har oppstått spesielle forhold som vil gjøre det svært urimelig å innkreve eiendomsskatten,
jf. eiendomsskatteloven § 28:

"Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet."

Etter praksis må skattyteren f.eks. ha fått redusert inntekt pga sykdom, ulykke eller lignende og samtidig ikke ha formue som eiendomsskatten kan betales med,
eller det kan være at eiendommen er ødelagt av brann eller naturkatastrofe. Skattyteren har ikke krav på nedsettelse eller ettergivelse.
Dette må avgjøres av formannskapet i enkelt tilfelle for ett år av gangen.

Skattyter kan også søke skatteinnkreveren (altså kemneren) om kortvarig utsettelse (og/eller oppdeling) med betaling av utlignet eiendomsskatt, og i sjeldnere tilfelle formannskapet om langvarig utsettelse.

Svar: Eiendomsskatten kommer på fakturaen til de kommunale avgiftene. Det gis ikke en ordning med månedlige fakturaer i Rakkestad kommune. For evt. oppdeling av innbetaling kontaktes økonomikontoret.