Faguttrykk - oversikt A - Å

Også kalt besiktigelsesmenn eller synfaringsmenn (synfaringsmenn er brukt i eiendomsskatteloven, som er skrevet på nynorsk). Dette er de personer som skal ut og se på og verdivurdere eiendommene samt gi takstforslag til skattetakstnemnda - dette gjelder ikke boliger som får takst via skatteetatens formuegrunnlag. Som befaringsmenn benytter Rakkestad kommune lokalt baserte og erfarne besiktigere. Befaringsmennene/takstmennene skal kunne legitimere seg med kommunens ID-kort.

BRA er det areal som ligger innenfor omsluttende vegger fratrukket piper, kanaler etc. som er over 0,5m² (omsluttende vegger er yttervegger, eventuelle vegger mot naboleilighet eller felles del). Innvendige skillevegger måles med tykkelse inntil 0,5m

Bruksnummer er en eiendomsbetegnelse og tar utgangspunkt i et gårdsnummer. Eiendommer får tildelt bruksnummer av kommunen i stigende rekkefølge etter hvert som de skilles ut. En eiendom betegnes derfor korrekt med kommunenummer (knr)/gårdsnummer (gnr) og bruksnummer (bnr). I tillegg kan det være festenummer (fnr) eller seksjonsnummer (snr).

Eiendomsskatteloven gir hjemmel for å tilordne bolig- og fritidseiendommer et bunnfradrag, som et fast kronebeløp, som trekkes fra taksten før skatten beregnes.

KOSTRA-tall for 2011 viser at av 316 kommuner som har eiendomsskatt oppga 86 at de benytter bunnfradrag.

Kommunestyret skal hvert år ta stilling til bruk av bunnfradrag ved beregning av eiendomsskatt. Bunnfradraget påvirker ikke takseringsarbeidet.

kommunestyret har besluttet at det ikke skal tilordnes bunnfradrag.

Etasjefaktor blir brukt for å vekte verdien til de forskjellige etasjene i et bygg når det benyttes sjablong ved taksering. Typisk vil en kjeller ha mindre verdi enn en hovedetasje.

Når du har en hytte eller bolig som står på en festet tomt, betyr det at du leier tomten av grunneier og betaler årlig avgift til ham. Det er vanlig å feste bort tomter med eget bruksnummer også, fordelen (især for festeren) er at det ved frikjøp ikke kreves noen ny delingsforretning.

En festetomt er en del av en eiendom der det foreligger et leieforhold mellom en grunneier, og en fester/leietaker. Grunneieren krever inn en (som regel årlig) grunnleie. Leieforholdet er fastlagt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysning. Grunneier gir om ikke annet er avtalt fester alle rettigheter som er nødvendig for det formål festeren skal bruke tomten for. Fester er juridisk ansvarlig for eiendommen og vil derfor bli ilagt eiendomsskatten.

En festetomt er en del av en eiendom der det foreligger et leieforhold mellom en grunneier og en fester/leietaker. Leieforholdet er fastlagt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse gjennom tinglysning. Grunneier gir om ikke annet er avtalt fester alle rettigheter som er nødvendig for det formål festeren skal bruke tomten for. Fester er juridisk ansvarlig for eiendommen, og er å anse som eier, og vil derfor bli ilagt eiendomsskatten.

Som rettslig utgangspunkt er derfor bortfester (grunneier) ansvarlig for e-skatt på grunn, og fester ansvarlig for e-skatt på bygninger/anlegg/konstruksjoner som tilhører festeren. Men for festeavtaler med varighet utover 99 år eller når festeren har en ensidig og ubegrenset rett til å kreve forlengelse av festeavtalen, må festeren anses som eier av tomten, og er derfor ansvarlig også for eiendomsskatt på grunnen.

For å avgjøre hvem som skal svare for eiendomsskatt for festetomt i det enkelte tilfelle, må en derfor se på den aktuelle festekontrakten sammenholdt med reglene i tomtefesteloven. Regler om festetid, innløsing og forlengelse av festeavtaler for boliger og fritidsboliger, finner vi i tomtefesteloven §§ 7, 32 og 33. Kommunen har ingen myndighet når det gjelder tomtefesteloven.

(2) Verdien av boligeiendom settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en prosentandel av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Prosentandelen er 25 for primærbolig og 90 for sekundærbolig. Kvadratmetersatsene fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå.
Skatteloven § 4-10 2.ledd - Lovdata

Noen eiendommer har krav på fritak etter § 5 i eiendomsskatteloven, andre eiendommer kan få fritak etter § 7. Eiendommer under § 7 må vedtas fritatt av kommunestyret.

Grunneier er den som er den faktiske eier av en grunneiendom. Grunneieren kan enten være en eller flere privatpersoner, en institusjon, et firma, en kommune, en fylkeskommune eller staten.

Alle eiendommer har et gårdsnummer. Når det skilles ut underbruk av en eiendom får den nye Eiendommen samme gårdsnummer og et nytt bruksnumme

Hjemmelshaver er den som står oppført i grunnboken som eier av matrikkelenhet. En hjemmelshaver kan både være en grunneier, en fester eller en seksjonseier. Hjemmelshaver trenger ikke nødvendigvis være den samme som den reelle eieren av matrikkelenheten, f.eks. hvis hjemmelshaveren er død, og det ikke er foretatt skifte eller overdragelse ikke har funnet sted.

Alle medarbeidere, særlig takstmennene, i prosjektet vil bli kalibrert slik at like tilfeller vil bli behandlet likt. For hjemmelshaver skal det være likegyldig om det er "Per" eller "Pål" som utfører besiktigelsen på eiendommen.

Har du fått fastsatt taksten din via formuesgrunnlag fra skatteetaten og du mener at taksten er feil, må du sende klagen din til Skatteetaten.

Klagen skal fremstilles på skjema: RF-1366, Endringsmelding for formues- og inntektsskatt for personlige skattepliktige. (Husk å velge riktig år på skjemaet). 

På skjemaet må du opplyse om evt. feil ved taksten, og ny verdivurdering fra eiendomsmegler/bankforbindelse kan lastes opp og legges ved som vedlegg, dersom det er ønskelig.

Dersom du har takst fastsatt av Rakkestad kommune (bolighus på gård, hytte/fritidsbolig eller næringseiendom, har du 6 ukers klagefrist, regnet fra dagen eiendomsskattelisten er lagt ut til offentlig ettersyn. Klagen bør inneholde en nærmere begrunnelse for hvorfor du mener den fastsatte taksten er feil.

Det er viktig å bemerke at ifølge lov om eiendomsskatt kan klagen resultere i lik, lavere eller høyere takst enn den taksten som opprinnelig er fastsatt.

En eventuell klage sendes:
Rakkestad kommune, Eiendomsskattekontoret, Postboks 264, 1891 Rakkestad.

Betegnelsen er brukt for å prise snittkostnader per kvadratmeter i en bygning. Ulike bygningstyper har ulike kvadratmeterpriser. De kvadratmeterpriser som legges til grunn i Rakkestad er valgt etter innhenting av offentlig tilgjengelig informasjon om omsetningstall for bygninger, husleienivå og gjenanskaffelsesverdier.

Ideelle lag og foreninger kan søke fritak for eiendomsskatt. Begrunnelsen er at det anses urimelig å skattelegge eiendommer til stiftelser, institusjoner, lag og foreninger som er basert på frivillighet og uten kommersielt preg.

Matrikkelen (lat. matricula = register) er Norges offisielle register over grunneiendommer. Matrikkelen er det nye systemet som har tatt over for RiksGAB og KommuneGAB. Her ligger eiendomsinformasjon registrert for hele landet.

Hver eiendom i kommunen har tilknyttet en regningsmottaker for kommunale avgifter. Ved flere hjemmelshavere til en eiendom følger det av nærmere avtaler med kommunen hvem dette er, men eierne står fritt til å velge hvem som skal stå oppført uavhengig av rettigheter til eiendommen.

Denne nemnda skal vedta takstene foreslått av kommunalt ansatte befaringsmenn. Nemnda utarbeider og vedtar retningslinjer for takseringsarbeidet, og er oppnevnt av kommunestyret.

Klageinstansen for behandling etter at takstene er sjekket for faktafeil og åpenbare feilvurderinger av sakkyndig nemnd.

Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som selges hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Typisk leilighetsbygg i flere etasjer eller blanding av forretning og leiligheter i samme bygg.

Sjablongpriser gis til ulike bygningstyper/funksjoner. Disse sjablongene multipliseres med faktor for aldersmessig standard ut fra bygningens alder og besiktigelsesmannens skjønn og veiledende tabell samt med faktor for boligens størrelse korrigert i henhold til veiledende tabell. Sjablongverdiene for eiendomsgrupper og veiledende verdiforskjeller er valgt etter innhenting av informasjon om omsetningstall for bygninger, husleienivå og gjenanskaffelsesverdier.

Eiendomsskattelisten er en liste over skattepliktige eiendommer med opplysninger om eiendomsskatteverdi, skattesats og det utskrevne skattebeløp, som skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker. På en tilleggsliste skal de eiendommer som helt eller delvis er fritatt etter eiendomsskatteloven §§ 5 og 7 føres opp.

Samtidig med utleggelsen av skattelisten skal det sendes skatteseddel til skatteyteren. Skatteseddelen må inneholde de nødvendige opplysninger for identifikasjon av den skattepliktige eiendom, angivelse av skattetakst, (eventuellt bunnfradrag), skattesats og utregnet skattebeløp. Faktura blir fullgod skatteseddel når forannevnte informasjon til skatteseddelen fremgår av fakturaen. Fra skatteseddelen er sendt ut har skatteyteren klagerett.

Den sats som benyttes når man beregner eiendomsskatten ut fra den fastsatte eiendomsskattetaksten. Satsen utrykkes i promille – ‰. Skatten beregnes slik:

Eiendomsskattetakst – eventuelt bunnfradrag = Grunnlaget for eiendomsskatt x "N" ‰.

Det første året skal skattesatsen ifølge eiendomsskatteloven være 2 promille. Hvert år kan den økes med inntil 2 ‰, men den kan ikke overstige 7 ‰.

Vurderingen gjort av besiktiger/takstmann for å treffe omsetningsverdien. Selv om sjablongtakstene hjelper oss et stykke på vei ved grundig forarbeide vil man uansett være avhengig av en skjønnsmessig vurdering for å kunne være sikker på å treffe omsetningsverdien.

Bolig- og næringseiendommer som ikke er bebygd har ikke fått utskrevet eiendomsskatt.

Eiendommer som er fredet etter kulturminneloven er fritatt for eiendomsskatt.