Hovedregelen er at alle som skal passere grensen, også norske statsborgere, skal registrere seg. I påvente av en digital løsning, er ordningen papirbasert. Frem til den digitale løsningen er på plass, skal skjemaet skrives ut og leveres i papir på grensen. Det tas sikte på at den digitale løsningen er på plass tidlig på nyåret.
Innreiseregistrering sikrer at vi får bedre informasjon om de som krysser grensen til Norge. Dette systemet vil ha stor nytteverdi for helsesektoren i smittevern- og smittesporingsarbeidet, men også for politiet og Arbeidstilsynet i jobben deres med å ettergå brudd på karantenebestemmelser, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
For å redusere importsmitte fra personer som ved innreise ikke selv vet at de er smittet, er det svært viktig at karantenereglene etterleves. Ordningen vil derfor også ansvarliggjøre den enkelte om at karantene må gjennomføres på et egnet sted. Plikten skal i utgangspunktet gjelde alle som reiser inn i landet, også norske statsborgere, men med noen nærmere angitte unntak, blant annet for barn under 16 år som reiser i følge med en voksen.
Formålet med registreringen er å sikre etterlevelse av karanteneplikten, styrke smittevernet og bidra til bedre smitteoppsporing. Derfor skal opplysningene kunne utleveres i de tilfeller der det er nødvendig for disse formålene.
I tillegg skal opplysningene kunne brukes til statistikk og analyse. Personvernforordningens krav skal ivaretas, det vil derfor være sentralt at opplysningene kan anonymiseres tilstrekkelig før man åpner for slik bruk. Forskriften angir uttømmende hvilke opplysningskategorier som skal registreres.
- Manglende innreiseregistrering kan straffes med bot i de tilfeller der det skjer uten rimelig grunn, så det er viktig at folk tar dette på alvor, sier Mæland.
Registrering i innreiseregistreringssystemet er derimot ikke et vilkår for å reise inn i landet, og manglende registrering gir heller ikke grunnlag for bortvisning av utlendinger.
