Hva er sesonginfluensa?
Hva er sesonginfluensa ?
Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier. Dette kalles sesonginfluensa.
To typer influensavirus, type A og B, er årsak til disse epidemiene. Influensavirus type A deles videre inn i subtyper.
Fra år til år utvikler hvert av influensavirusene nye varianter som gjør vår immunitet mot de gamle variantene avleggs.
Dråpe- og kontaktsmitte
Influensa smitter hvis man puster inn dråper med influensavirus fra smittede personer som hoster eller nyser, såkalt nærdråpesmitte.
Man kan også smittes ved direkte kontakt og i noen tilfeller kan smitte sveve i luften litt lenger enn for nærdråpesmitte. En liten smittedose er nok for å gi sykdom.
Inkubasjonstiden fra smitte til symptomer er vanligvis to dager, men varierer fra en til tre dager.
Man er smitteførende fra den dagen symptomene viser seg og i tre - fem dager etterpå. Den høye "smittetakten" gjør at epidemier kan utvikle seg meget raskt.
Når man har gjennomgått influensasykdom med èn virusstamme, er man vanligvis immun i mange år etterpå mot denne stammen. Man kan også være immun mot lignende stammer, såkalt kryssimmunitet. Evnen til å utvikle immunitet varierer med alder.
Forebyggende tiltak
Generelle smitteforebyggende råd er å vaske hendene ofte, og unngå å hoste og nyse på andre.
Hvis du er syk med feber, bør du holde deg orte fra arbeid, skole og barnehage, både av hensyn til deg selv og for å unngå å smitte andre. Barn kan gå i barnehagen når formen er god nok til det.
De viktigste forebyggende tiltakene forøvrig er vaksinasjon og medikamenter.
Sesonginfluensavaksinen inneholder de influensavirusvariantene som WHO anbefaler.
Vaksine for sesonginfluensa bør gis i september-november. Full beskyttelse oppnås etter èn til to uker.
Vaksinasjonen gir beskyttelse hos 50 - 80 prosent av de vaksinerte. Hvor god beskyttelsen er, avhenger av alderen på den vaksinerte og hvor god match det er mellom sirkulerende virus og viruset som er brukt i vaksineproduksjonen. Hos eldre er beskyttelsen mot å bli syk noe lavere, men vaksinen gir betydelig redusert risiko for komplikasjoner.
Risikogrupper
Risikogrupper som årlig bør vaksineres mot sesonginfluensa:
- Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tileggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon.
- Beboere i omsorgsbolig og sykehjem
- Alle fra og med fylte 65 år
- Barn og voksne med:
- diabetes, type 1 og 2
- kronisk lungesykdom (inkludert astma)
- kronisk hjerte- og karsykdom, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum og pulmonal hytertensjon
- kronisk leversvikt
- kronisk nyresvikt
- kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
- nedsatt immunforsvar
- svært alvorlig fedme (kroppsmasseindeks (KMI) over 40)
- annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa tugjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege
I tillegg anbefales influensavaksine til følgende grupper
- Helsepersonell som har pasientkontakt. Disse er i stor grad utsatte for smitte, og dersom de selv blir smittet kan de være en betydelig smittekilde for sine pasienter.
- Husstandskontakter til svært immunsupprimerte pasienter bør vurdere å vaksinere seg mot influensa for å beskytte den immunsupprimerte.
- Svinerøkterer og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.
Hovedhensikten med vaksinasjonen av svinerøktere er å beskytte grisene mot influensasmitte, og dermed hindre utvikling av virus med nye egenskaper i svinebesetningene.
Risikoutsatte grupper og andre grupper som anbefales influensavaksinasjon, kan få vaksine til redusert pris ved å henvende seg til sin fastlege eller evt. det kommunale vaksinasjonstilbudet.
Kildeinfo: 
