Det er verdt å merke seg at vi i dag fremdeles står i startgropen for en storstilt omforming av skogene hvor bestands-skogen er målet. Den biologiske levealderen på gran kan være over 300 år og på furu over 700 år. Likevel utgjør skog med en alder på over 160 år under 0,5 % av det produktive skogarealet. Ca. 20 % av det produktive skogarealet er i dag tilplanta, og skogkultur tynning, rydding, sprøyting) er gjennomført på 30 % av arealet.
Antall meter skogsbilvei tilsvarer det offentlige bilveinettet i landet, noe som har ført til at kun 7 % av barskogarealet ligger i en større avstand fra bilvei enn 2 km. Med bakgrunn i dette er vern av lite påvirket barskog en høyt prioritert målsetting i miljøvernarbeidet i Norge.
Dette har resultert i "Verneplan for barskog". Formålet med verneplanen er å sikre for ettertiden et representativt utvalg av det typiske og de sjeldne/trua elementene i norsk barskognatur. I skogbruket er i dag flerbrukshensyn et viktig begrep. Dette innebærer en mer skånsom skogsdrift som også skal ta hensyn til naturmiljøet. Flerbrukshensyn kan imidlertid ikke erstatte fredning av enkelte skogområder. I en fremtidsrettet skogforvaltning er det ikke snakk om enten vern eller flerbruk, men både vern og flerbruk.
Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for barskogreservatene.
Motsetningen til urskog/naturskog er kulturskog, skog som i stor grad er påvirket av mennesker, altså en "drevet" skog. Fra 1930 - åra fikk vi utviklingen av bestandsskogbruket, der flatehogst er et dominerende innslag. Utnytting av skogressursene ble dominert av hensynet til maksimal produksjon av trevirke. De store endringene i skog-bildet, som for alvor startet i 1950 åra, vil trolig være avsluttet en gang i siste halvdel av neste århundre.
